Jasså – (Tekst til utgaven i Lynposten høsten 2013 som ikke kom ut)
du fikk med deg at det var folkeavstemming i år for oss i Tigerstaden med mulighet til å stemme over om Oslo skulle trekke søknaden til Regjeringen om garanti for å kunne søke å arrangere vinter-OL i 2022.
I eftertid er det klart for alle at politikk er noe merkelig. Politikere også. Nei, og ja. Det er vanskelig det. For partiledere og partier. Tafatthet kalles dette av oss velgere. Valgets kval for politikere i n`te potens er hva vi har bivånt. Du skal ikke komme her og si at jeg vet ikke, kan ikke si, og så si, jeg stemte slik, men mener kanskje –. Dette var aktiv politikerkveling av byens borgere. Det diskvalifiserer til gjenvalg.
Idrettsdirektoratet, Idrettsforbundet med underlagte forbund,(les staten), og dets politiske sjef Børre Rognlien, ivret for å søke. Hvor var hans politisk sammensvorne?
Holmenkollen blir dyrere. Vi må bruke millioner for at den skal være god nok, for et OL, i 2022. Negativitet i overskrift. Så følg med i tiden. Dette er spørsmål om journalistene og deres integritet, etikk og etterrettelighet. Budskapet er klart: Ikke moderniser Holmenkollen. Følg for all del ikke med og tilpass bakken til internasjonale krav. Vi kan risikere å få skihopping der i fremtiden. Med en slik holdning er det ikke nødvendig å be Riksantikvaren om å frede bakken, tilløp og tårn for uteservering.
Ønsket om å konservere bakken som den er, gjøre den til et museum, mausoleum, et norsk Colosseum og en antikvarisk fornøyelsespark, var så sterkt at det er helt unødvendig å påkalle Riksantikvaren for å få et fint nytt skilt med: Fredet.
Det er ingen tvil om at fotballspillere er handelsvare. Som andre maskin- og innsatsvarer. Vi har sett Stabæk, Vålerengens og Rosenborg som gode markedsførere av prinsippene om hvordan varen: medarbeidere, spillere og medmennesker skal behandles og omsettes. Underholdningsbransje i tredimensjonalt plan blir det lett; og gode oppslag i media. Især når rettssakene kommer.
Salgstidene er noe uortodokse for oss som er vant med moderne åpningstider. Antagelig er det derfor at det ikke er snakk om åpenhet og åpne dører. Kun om åpne vinduer. Litt sånn som å handle i en god gammeldags pølsebod. Du må skynde deg, før vinduet stenger. Dette er spesialvare, med utsalg og markeringsføring på det nedrigste for varen. Spilleren, slaven og menneskets pris. Sølvpengene har nok steget i verdi. Kvittering får du på pølsepapir, om i det hele tatt.
Jeg erkjenner at det å tas seg betalt for å være artist, det er greit. Når du driver butikk, og er arbeidsgiver kan du selge dine eiendeler fritt. Når som helst. Vi har liberale regler for det her i landet. Søndagsåpent i Brustadbua har vi også fremdeles. Tilsvarende gjelder kanskje nu også for salg av mennesker, uansett om klubblokalet eller kontoret er lite.
Koblingshandel er noe vi kjenner til. Helst skulle vi vel være det foruten. Kjøp en ovn og få ved med, eller kjøp en støvel og få gratis lisser. Nei, det er nok slik at boller og VG til gitt pris stimulerer til grensegangstenking. Er du glad i fotball tipper du kanskje, noen lager oddsene også, og andre synser.
Det norske Idrettsdirektoratet liker ikke at spillere tjener penger på å levere tjenester til konkurrentene til Norsk Tipping. Yrkesforbud søkes håndhevet for klubber, utøvere og andre. De har dog ikke fått skrevet dette inn i kontraktene og lisensene for spillere, trenere, ansatte i idretten og deres nærmeste. Ei heller for alle de som fra 15 års alder kan omsettes i fotballen som god og potensiell handelsvare. Det statlige Idrettsdirektorat vil nok innføre forbud, men for hvem?
Problemet med å ta en Rekdal er habilitet. Ikke minst gangsynet til de som er våre sentrale personer i idretten, vet det. De vet at det er en grense. De vet hva de skal klarere med overordnede. De vet også at når de som en offentlig person skjuler sin identitet, tjener penger «på si»; da er det tvil om etikk og habilitet. Det underlige var at media i høst
stort sett ikke var opptatt av dette. En indikasjon på flere svin på skogen?
En kopi av pre-historisk (Rekdal)kupong – 1948, og en glad gutt som ikke er proff – ennu!
Eller kanskje må Norsk Tipping og Idrettsdirektoratet nu tenke seg om, og få inn et yrkesforbud i lovteksten for alle som melder seg inn i en idrettsklubb, blir ansatt der eller yder tjenester til idrettsutøvelse under Direktoratets Diktatoriske Paraply? Du skal ikke ha andre guder enn —.
Vi som har arbeidet frivillig og uten vederlag for idretten, vi jubler og tenker vårt, nu i slutten av august 2013.
Edvard Stang