{"id":225,"date":"2014-09-18T10:43:29","date_gmt":"2014-09-18T09:43:29","guid":{"rendered":"http:\/\/estang.no\/?p=225"},"modified":"2014-09-18T12:21:17","modified_gmt":"2014-09-18T11:21:17","slug":"kaseri-til-drammensrussen-1964","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/estang.no\/?p=225","title":{"rendered":"K\u00e5seri til Drammensrussen 1964"},"content":{"rendered":"

Jass\u00e5 – avholdt 6. november 2014 i Drammen<\/strong><\/p>\n

Dagen i dag er ennu ung.\u00a0 Det er tid for \u00e5 se fremover, og legge alle vontene bak v\u00e5re rygger. Vi f\u00e5r og har tid til \u00e5 mimre i dag. Tid til \u00e5 f\u00f8le oss fortsatt unge. Selv om vi allerede har oppdaget at det ikke er helt rett. Nu er det vi som har fremtiden i v\u00e5re hender.<\/p>\n

\u00c5rene har gitt oss mange valg. Og mange muligheter. Ikke alt ble kanskje slik vi dr\u00f8mte og tenkte. I russeboken v\u00e5r den gang da uttrykte jeg det slik:<\/p>\n

Livet leves men man lever, siden lever man ikke.<\/p>\n

Jeg har en mistanke om at dette var stj\u00e5let fra Piet Hein eller Pascal, men uansett s\u00e5 ble det slik som kunstneren Ferdinand Finne kalte en av sine kunstb\u00f8ker: Veien blir til mens du g\u00e5r.<\/p>\n

I dag er v\u00e5rt privilegium at vi har f\u00e5tt gjennomlevet en forrykende velstandsutvikling, og hatt glede av dette. Enorme endringer i samfunnet har det v\u00e6rt. Vi s\u00e5 folketrygden bli skapt, og er n\u00e5 s\u00e5 heldige \u00e5 oppleve den m\u00e5nedlige tilbakebetalingen.<\/p>\n

Verden har \u00abkrympet\u00bb i v\u00e5r tid. Det er ikke lenger langt og vanskelig \u00e5 ringe rikstelefon. Vi har hele verden i n\u00e6rheten, og med oss d\u00f8gnet rundt.<\/p>\n

De nye helsetrekk for dagens ungdommer er \u00e5 bli slept efter kaffekruset p\u00e5 vei til noe, og den duknakket stilen hvor de f\u00f8lger mobiltelefonen med stive \u00f8yne og fingertupper, s\u00e5 mennesker, lyktestolper og rennestener gj\u00f8r deres gange til et formidabelt hinderl\u00f8p.<\/p>\n

Skolefrokosten er borte, melken i store fri er kun et minne for oss nu. Dagens tema om lunsj (ikke formiddagsmat nei) til de yngste, matpakke eller boks, gjenspeiler velferden. Alt i spesialdesignet boks. Br\u00f8dskiver i matpapir er ikke bra nok lenger.<\/p>\n

Vel, ikke br\u00f8dskiven alene da. Den er ok, og ingen har vel tatt skade av den. Nu skal den imidlertid l\u00f8ftes inn i og opp p\u00e5 gourmeth\u00f8yden. Det skal v\u00e6re godt, v\u00e6re kos, og se nydelig ut. \u2013 Gjerne som et bilde.<\/p>\n

For oss er det enklere nu. Det eneste som er i boks er pillene. Og s\u00e5 disse nymotens dagsrasjonene i plastesker da.<\/p>\n

Befriende var det \u00e5 se og lese at mat-Ingrid Espelid Hovig efterlyser matl\u00e6re og matpakke.<\/p>\n

Gode solide br\u00f8dskiver pakket inn i matpapir fra Union var en h\u00f8ydare i sin tid.<\/p>\n

For ikke \u00e5 si den lette fotballtreningen i store fri med sammenkr\u00f8llede matpapir til sm\u00e5 fotballer som skulle sparkes eller heades rett i s\u00f8ppelkassene p\u00e5 Marienlyst.<\/p>\n

Stylet skolelunsj for de sm\u00e5 og de unge. Joda, dette lover godt for den kommende standarden p\u00e5 omsorgsboligene og seniorsentrene.<\/p>\n

Skal vi synes synd p\u00e5 de som m\u00e5 leve opp til denne serveringen, eller skal vi fryde oss over innovasjonene, og glede oss over at som gammel s\u00e5 smaker jeg kanskje ikke maten s\u00e5 godt lenger?<\/p>\n

Da er det bedre at den synes og serveres med stil.<\/p>\n

 <\/p>\n

Av alle de valg vi har gjort i de femti \u00e5rene som er g\u00e5tt, er kanskje dette \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 slutte \u00e5 jobbe<\/strong> som er det merkeligste, og for mange mest vriene valg.<\/p>\n

Vi har stemt p\u00e5 politikere. Vi har valgt partner og ektefelle, sagt ja og nei, skiftet jobb og skjorter, og padlet oss frem med NAV i ryggen. Men s\u00e5 plutselig s\u00e5 er det en kombinasjon av klarsyn, elde, m\u00f8te med en reparasjonsalder og reklamen om de lange og gode feriereiser for oss over seksti som lyser opp der foran oss.<\/p>\n

Det er nok den ensomme gamle vi frykter \u00e5 bli. N\u00e5 er det oss selv det gjelder. De andre er gamle. De blir bare eldre. De havner et sted. P\u00e5 en oppbevaringsanstalt. Kanskje. Jeg f\u00f8ler meg like ung, men noe g\u00e5r definitivt langsommere.<\/p>\n

Det er slutt p\u00e5 k\u00e5rstuen. Blir jeg sittende \u00e5 deppe. Vente p\u00e5 \u00e5 bli stuet bort \u2013 et sted. At jeg skal bli en liten og perifer del av familien. Vil noen en gang komme og bes\u00f8ke meg? Vil de huske hvilken dag det er?<\/p>\n

Eller m\u00e5 jeg spille sangen selv med Vimp eller Spotify? \u00a0S\u00e5 tiden er for \u00e5 sitte der bak gardinet eller ligge rett ut og tenke p\u00e5 andre, p\u00e5 barn og barnebarn.\u00a0 Hva mon tro gj\u00f8r de?<\/p>\n

Dog, jeg tror at kanskje kommer de til \u00e5 savne \u00aben bestefar i live\u00bb eller \u00abmormors fang\u00bb. Det er nok en grunn til at slike titler dukker opp p\u00e5 sanger og b\u00f8ker nu.<\/p>\n

Om jeg ikke har v\u00e6rt alene f\u00f8r, s\u00e5 blir jeg det nok p\u00e5 aldershjemmet, gamlehjemmet, omsorgshjemmet, pleiehjemmet eller hva nu den rette betegnelsen egentlig skal v\u00e6re.<\/p>\n

Det spiller ingen rolle, for gardinet blir vel trukket opp og ned, til og fra – av et menneske i hvitt.<\/p>\n

Den tekniske utviklingen<\/strong> gj\u00f8r det mer vrient \u00e5 f\u00f8lge med. Det er utfordringer med \u00e5 oppdatere seg selv og maskinen hver gang det kommer en melding.<\/p>\n

Det er ikke bare bare \u00e5 bruke alle de nye knappene, tastene, kodene og formene for kommunikasjon. Ikke er det noen unge i n\u00e6rheten heller. Og alt skal leveres og mottas p\u00e5 data.<\/p>\n

Overalt er det knapper, taster og koder. Pling og signaler. Huske koder. Hjernetrim for eldre? Det er lett \u00e5 bli sittende bak nedtrukne gardiner. Later som vi passer hund eller andre, men egentlig bruker vi fjernkontrollen bare litt mer enn f\u00f8r.<\/p>\n

Tiden kommer og g\u00e5r. Vi kan ikke tilbringe all tid i godstolen med tanker om at alt var s\u00e5 meget bedre f\u00f8r, og – jo det var den gang da.<\/p>\n

Men det er dog et tankekors at vi eldre kan bli satt til side p\u00e5 grunn endringene i de moderne familiem\u00f8nstrene og det sosiale liv. Derfor m\u00e5 det noe nytt til for \u00e5 endre dette.\u00a0 De unge kan nok leve \u2013 i dag \u2013 med denne nye type bosetting, den sofistikerte teknifiseringen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er versert fraser som \u00abavskiltet, men oppeg\u00e5ende\u00bb, \u00abparkert\u00bb etc. Aldersgrensen, det \u00e5 bli pensjonist \u2013 det var noe stort en gang.<\/p>\n

I 1917 ble den satt til 70 \u00e5r. Da var gjennomsnitts levealder 52 \u00e5r! S\u00e5 den gang forventet v\u00e5re forfedre at det skulle arbeides! 18 \u00e5r utover dette f\u00f8r de gode dager og rettigheter kunne nydes.<\/p>\n

Matematikere vil sikkert velge en annen metode, men ta dagens gjennomsnittsalder som er vel 82 \u00e5r, og legg til 18 \u00e5r.<\/p>\n

En aldersgrense p\u00e5 100 \u00e5r vil neppe f\u00e5 noen politikeres tilslutning i dag. S\u00e5 n\u00e5r vi skal nyde at samfunnet ikke har bruk for oss, og det indirekte sier at vi skal f\u00e5 gj\u00f8re hva vi vil; s\u00e5 la oss gj\u00f8re det \u2013 og la oss f\u00e5 lov til \u00e5 arbeide.<\/p>\n

Nu som vi har en tyve-tredve aktive \u00e5r foran oss m\u00e5 vi sette nye m\u00e5l<\/strong>, og ikke se oss for mye og for langt tilbake.<\/p>\n

Et unntak m\u00e5 gj\u00f8res for de gamle fotografiene og den forferdelige frimerkesamlingen vi ikke fikk gjort noe med i tidligere \u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 r\u00f8re seg og v\u00e6re i fysisk aktivitet er ikke bare bra for helsen, men ogs\u00e5 morsomt. Husk at vi godt voksne er en resurs, og ikke en belastning – for samfunnet.<\/p>\n

Ja det er fint \u00e5 v\u00e6re godt voksen og fin senior. Fint \u00e5 f\u00e5 spre glede og selge godt hum\u00f8r. Vi skal ikke isolere oss.<\/p>\n

Vi skal se lyst p\u00e5 fremtiden.<\/p>\n

Med optimisme skal vi bruke ny teknologi \u2013 uansett hvor skr\u00f8pelige hofter og kn\u00e6r er i dag, og synet som svikter.<\/p>\n

Sykdom har vi gode fagfolk til \u00e5 hjelpe oss med. S\u00e5rbarheten kan vi gj\u00f8re noe med selv.<\/p>\n

Fra arbeidslivet s\u00e5 skrur de fleste av oss bryteren av. Vi gj\u00f8r og skal gj\u00f8re noe helt annet.\u00a0 —- Forberede oss mentalt p\u00e5 alderdommen?<\/p>\n

 <\/p>\n

Som pensjonist har jeg m\u00f8tt mange h\u00e5rde utfordringer:<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong>Ja, for kost\u00f8ret har \u00f8kt.<\/p>\n

Fri kaffe p\u00e5 jobben, en halv liter eller s\u00e5 pr dag \u2013 den er borte<\/p>\n

Telefonen, innkj\u00f8pt av arbeidsgiver \u2013 nu m\u00e5 jeg ordne meg selv<\/p>\n

PC \u2013 arbeid s\u00e5 mye du vil, men \u2013 fri fra jobben \u2013 borte borte<\/p>\n

Jeg savner IT-st\u00f8tten \u2013 det skjer alltid noe med en skriver eller det tr\u00e5dl\u00f8se<\/p>\n

Fri frukt var det mange som hadde p\u00e5 jobb.<\/p>\n

Lunsj og middagsservering ogs\u00e5 til en rimelig penge. Fri trening \u2013 betalt og ogs\u00e5 for noen i arbeidstiden<\/p>\n

Fri avis p\u00e5 d\u00f8ren hjemme, og s\u00e5 – hvor ble det av det? Det er jo vi som egentlig trenger dette. De p\u00e5 jobben burde jo arbeide og ikke granske tegneserier og skravle ved kaffemaskinen<\/p>\n

Og s\u00e5 alle tidsskriftene da.<\/p>\n

Men det var s\u00e5 mye annet interessant ogs\u00e5 \u2013<\/p>\n

Alt fra quiz til nye reisem\u00e5l som jobben ga \u2013 og nu m\u00e5 jeg tenke og finne p\u00e5 dette helt alene selv<\/p>\n

Tid til snikkopiering og Private telefonsamtaler<\/p>\n

Skrive julebrev – G\u00e5 p\u00e5 butikken og handle,<\/p>\n

M\u00f8tte en venn p\u00e5 gaten og talte om dagens saker \u2013 heisan der gikk viss et kvarter, og det plinget i telefonen organiseringen av barnas fritid, skolemusikk og fotball<\/p>\n

Gikk ut og tok en kaffe<\/p>\n

Gikk p\u00e5 kino og returnerte for \u00e5 hente varene p\u00e5 jobben f\u00f8r vi stemplet ut<\/p>\n

Fleksitiden er borte, dessverre Ingen tid \u00e5 avspasere lenger:\u2013 Nu er alt faretruende fleksiblelt og travelt. Feriene er borte ogs\u00e5. Har fri hele tiden nu.<\/p>\n

L\u00f8nningspilsen er borte, fredagspilsen er borte<\/p>\n

Julebord og julelunsjer er borte. Nu m\u00e5 jeg ordne alt selv.<\/p>\n

Alle de andre p\u00e5 jobben er plutselig borte, s\u00e5 nu m\u00e5 vi forholde oss til venner!<\/p>\n

 <\/p>\n

(Georg Brandes):<\/p>\n

 <\/p>\n

Dagen i dag er en merkelig dag<\/p>\n

Den er din!<\/p>\n

Dagen i g\u00e5r slapp deg ut av hendene<\/p>\n

Den kan ikke f\u00e5 annet innhold enn du alt har gitt den<\/p>\n

Dagen i morgen har du ikke noe l\u00f8fte p\u00e5.<\/p>\n

Du vet ikke om du kan regne med \u00e5 r\u00e5de over den.<\/p>\n

Men dagen i dag er det eneste du kan v\u00e6re sikker p\u00e5.<\/p>\n

Den kan du fylle med hva du vil.<\/p>\n

Benytt deg av det.<\/p>\n

I dag skal du glede et menneske.<\/p>\n

I dag kan du hjelpe en annen.<\/p>\n

I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.<\/p>\n

Dagen i dag er en betydningsfull dag.<\/p>\n

Den er din.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jass\u00e5 – avholdt 6. november 2014 i Drammen Dagen i dag er ennu ung.\u00a0 Det er tid for \u00e5 se fremover, og legge alle vontene bak v\u00e5re rygger. Vi f\u00e5r og har tid til \u00e5 mimre i dag. Tid til \u00e5 f\u00f8le oss fortsatt unge. Selv om vi allerede har oppdaget at det ikke er […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[4],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/225"}],"collection":[{"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=225"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/225\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":226,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/225\/revisions\/226"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=225"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=225"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/estang.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=225"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}